5.1 Valg av ledningsmateriale

For: Tønsberg Kommune • Bokmål • Bytt til Nynorsk

5.1 Valg av ledningsmateriale

VA/Miljø-blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon.

Lokal bestemmelse for Tønsberg

Duktile støpejernsrør forkortes SJK

Polyethylenrør forkortes PE

Polyvinylkloridrør forkortes PVC

  1. Innenfor gamle Tønsberg bygrense skal det velges SJK, både for hovedledningsnett og fordelingsnett. Dette gjelder både ved nyanlegg og reparasjoner. Ved rehabilitering av rør ved for eksempel strømpe tillates andre materialtyper.
  2. Der det er 2 like materialgrupper som skal knyttes sammen med ny ledning velges samme materialtype som de som er i dag. For eksempel dersom det er PVC i den ene gaten og PVC i den andre gaten og disse skal knyttes sammen med ny ledning velges PVC også for det nye røret. Avvik kan gjøres dersom det er spesielle forhold, se punkt nedenfor.
  3. For hovedledningsnett gjelder følgende: Det skal benyttes enten SJK eller PE. For SJK gjelder punktet dersom innvendig dimensjon er 250mm eller større. For PE-ledning gjelder punktet dersom utvendig dimensjon er 250 eller større. For disse ledningsstørrelsene tillater vi ikke anboringer.

For fordelingsnett gjelder følgende: Det skal benyttes SJK eller PVC. Avvik kan gjøres dersom det er spesielle forhold, se punkt under. Unntak: For små kommunale vannledninger av størrelse Ø63 skal det legges PE-ledning.

  1. Det skal være enhetlig materialtype mellom kummer, det skal ikke blandes ulike typer materialer.
  2. Spesielle forhold:
    1. Agressiv grunn (for eksempel myrområder, anaerobe områder med lite tilgang til luft). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. Dette også fordi sjansen for setninger er større enn normalt og PE er godt egnet for bløte grunnforhold. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    2. Høy sjøvannsstand (der vi legger vannledninger på land, men under kote +1). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. SJK med PE-kappe kan også være et godt alternativ. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    3. Høyt grunnvannsnivå (der grunnvannet blir stående over vannledningen). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. SJK med PE-kappe kan også være et godt alternativ. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    4. Fare for korrosjon (for eksempel nær høyspentledninger eller påviste lekkasjestrømmer fra strømkabler i grunnen, nær elektriske jernbanespor). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg.
    5. Sjøledninger (ved for eksempel kryssing av sjø). Her legges PE-ledninger.
    6. For store utvendige belastninger, spesielt dype grøfter eller grunne ledninger er ikke PVC-ledninger særlig godt egnet. SJK kan være et godt alternativ her.

Vannledninger av duktilt støpejern skal være K-klasse K9 etter NS-EN-545: 2006, eller Trykklasse som angitt under etter NS-EN 545: 2010. Tabellen ivaretar at de rørene vi får har samme godstykkelse som K9, slik at vi får like mye gods å ruste på som tidligere ved bestilling.

 

SJK-dim og C-klassekrav: Minimum godstykkelse:
DN 100 – C100 4,7
DN 150 – C100 4,7
DN 200 – C64 4,8
DN 250 – C64 5,2
DN 300 – C50 5,6
DN 350 – C50 6,0
DN 400 – C50 6,4
DN 450 – C40 6,8
DN 500 – C40 7,2
DN 600 – C40 8,0

Det som imidlertid er litt forvirrende er at leverandører kan selge rør i for eksempel Ø150 merket som C64 (som da skal ha 4 mm godstykkelse) men som likevel har 4,7 mm godstykkelse. Siden det ikke er noe klasser imellom C64 og C100 merkes de som C64. Det er derfor viktig å påse at man får riktig rør, og at C64-rør i enkelte dimensjoner kan være akseptable selv om det er satt krav til C100-rør.

For SJK-ledninger gjelder følgende mht innvendig og utvendig beskyttelse:

Ubeskyttede produkter av duktilt støpejern er utsatt for korrosjon og må beskyttes inn- og utvendig. Metode og omfang av beskyttelsen er avhengig av vannet som transporteres (innvendig beskyttelse) og grunnforhold/ omfyllingsmasser (utvendig beskyttelse).

Miljøer som gir utvendig korrosjon kan deles opp i følgende korrosjonsgrader, ut fra verdiene for spesifikk elektrisk jordmotstand, gitt i Ohm/cm:

Ved spesifikk motstandsevne < 5000 Ohm/cm anbefales det å studere annex D i NS-EN 545

Korrosjonsgrad 1: Ikke korrosiv (> 5000 Ohm/cm)
Korrosjonsgrad 2: Mulig korrosiv (2500-1500 Ohm/cm)
Korrosjonsgrad 3: Sterk/meget sterk korrosiv (< 1500 Ohm/cm)

Innvendig beskyttelse skal bestå av sementmørtelforing. Sementen skal være av type høyovnslaggsement, lagtykkelse iht. NS-EN 545 punkt 4.5.3.

I områder med gode grunnforhold og godt drenerte masser kan rør med følgende utvendig beskyttelse benyttes:

Belegg av min. 400 g/m2 sink-aluminiumlegering, «alusink» (15 % aluminium 85 % sink) med et utvendig belegg av blå epoksy, tykkelse 70 um til 100 um.

I områder med marin leire og ledningstraseer som legges under sjøvannstand / saltvannssoner skal det vurderes å benytte følgende utvendig beskyttelse:

PE-belegg klasse C produsert etter NS-EN 14628, samt en kleber (lim) over et sinkbelegg på 200 g/m2 i rørets fulle lengde. Det skal fra produsent medfølge 1 stk PE-krympemuffe per rørlengde for bruk over muffeskjøt. Det skal legges fiberduk bruksklasse 5 rundt røret. Det stilles krav til bruk av oppspenningsverktøy ved el-muffesveising. Gjeldene regelverk for kobling av plastrør skal følges (NS 416 / NS INSTA 2072 / DS/INF70). Det skal benyttes rotasjonsskrape for å fjerne oksidbelegg før sveising av PE-ledninger. Passende sveisemaskin skal benyttes,

Belegg av fiberarmert sementmørtel produsert etter NS-EN 15542 , med tykkelse 5 mm over ett sinkbelegg på 200 g/m2 i rørets fulle lengde. Mellom sink og sementmørtel skal det enten være et lag av epoksy, pålagt vått i vått, eller mørtelen skal være tilsatt en plastemulsjon for å hindre reaksjon mellom sink og sement.

Type beskyttelse avgjøres av forhold på det enkelte anlegg og avklares med kommunens VA-ansvarlig.

Tetningsringene skal tilfredsstille kravene i NSEN 681-1 og være i en syntetisk gummikvalitet, helst EPDM (Etylen-Propylen-Dienpolymer) eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper. Dersom tetningsringene kan bli utsatt for olje eller oljeholdig ledningsgrunn skal det brukes NBR-gummi (Nitril-Butadien-Rubber), eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode olje-, ozon- og aldringsegenskaper.

For øvrige krav til duktile støpejernsrør og deler vises det til VA/Miljø-blad nr. 16.

 

 

 

Revisjoner

OBS! Kun endringer av kommunens dokument vises her. Se orginalt dokument for endring av maldokument.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Duktile støpejernsrør forkortes SJK Polyethylenrør forkortes PE Polyvinylkloridrør forkortes PVC

  1. Innenfor gamle Tønsberg bygrense skal det velges SJK, både for hovedledningsnett og fordelingsnett. Dette gjelder både ved nyanlegg og reparasjoner. Ved rehabilitering av rør ved for eksempel strømpe tillates andre materialtyper.
  2. Der det er 2 like materialgrupper som skal knyttes sammen med ny ledning velges samme materialtype som de som er i dag. For eksempel dersom det er PVC i den ene gaten og PVC i den andre gaten og disse skal knyttes sammen med ny ledning velges PVC også for det nye røret. Avvik kan gjøres dersom det er spesielle forhold, se punkt nedenfor.
  3. For hovedledningsnett gjelder følgende: Det skal benyttes enten SJK eller PE. For SJK gjelder punktet dersom innvendig dimensjon er 250mm eller større. For PE-ledning gjelder punktet dersom utvendig dimensjon er 250 eller større. For disse ledningsstørrelsene tillater vi ikke anboringer.
For fordelingsnett gjelder følgende: Det skal benyttes SJK eller PVC. Avvik kan gjøres dersom det er spesielle forhold, se punkt under. Unntak: For små kommunale vannledninger av størrelse Ø63 skal det legges PE-ledning.
  1. Det skal være enhetlig materialtype mellom kummer, det skal ikke blandes ulike typer materialer.
  2. Spesielle forhold:
    1. Agressiv grunn (for eksempel myrområder, anaerobe områder med lite tilgang til luft). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. Dette også fordi sjansen for setninger er større enn normalt og PE er godt egnet for bløte grunnforhold. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    2. Høy sjøvannsstand (der vi legger vannledninger på land, men under kote +1). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. SJK med PE-kappe kan også være et godt alternativ. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    3. Høyt grunnvannsnivå (der grunnvannet blir stående over vannledningen). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. SJK med PE-kappe kan også være et godt alternativ. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    4. Fare for korrosjon (for eksempel nær høyspentledninger eller påviste lekkasjestrømmer fra strømkabler i grunnen, nær elektriske jernbanespor). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg.
    5. Sjøledninger (ved for eksempel kryssing av sjø). Her legges PE-ledninger.
    6. For store utvendige belastninger, spesielt dype grøfter eller grunne ledninger er ikke PVC-ledninger særlig godt egnet. SJK kan være et godt alternativ her.
Vannledninger av duktilt støpejern skal være K-klasse K9 etter NS-EN-545: 2006, eller Trykklasse som angitt under etter NS-EN 545: 2010. Tabellen ivaretar at de rørene vi får har samme godstykkelse som K9, slik at vi får like mye gods å ruste på som tidligere ved bestilling.  
SJK-dim og C-klassekrav: Minimum godstykkelse:
DN 100 – C100 4,7
DN 150 – C100 4,7
DN 200 – C64 4,8
DN 250 – C64 5,2
DN 300 – C50 5,6
DN 350 – C50 6,0
DN 400 – C50 6,4
DN 450 – C40 6,8
DN 500 – C40 7,2
DN 600 – C40 8,0
Det som imidlertid er litt forvirrende er at leverandører kan selge rør i for eksempel Ø150 merket som C64 (som da skal ha 4 mm godstykkelse) men som likevel har 4,7 mm godstykkelse. Siden det ikke er noe klasser imellom C64 og C100 merkes de som C64. Det er derfor viktig å påse at man får riktig rør, og at C64-rør i enkelte dimensjoner kan være akseptable selv om det er satt krav til C100-rør. For SJK-ledninger gjelder følgende mht innvendig og utvendig beskyttelse: Ubeskyttede produkter av duktilt støpejern er utsatt for korrosjon og må beskyttes inn- og utvendig. Metode og omfang av beskyttelsen er avhengig av vannet som transporteres (innvendig beskyttelse) og grunnforhold/ omfyllingsmasser (utvendig beskyttelse). Miljøer som gir utvendig korrosjon kan deles opp i følgende korrosjonsgrader, ut fra verdiene for spesifikk elektrisk jordmotstand, gitt i Ohm/cm: Ved spesifikk motstandsevne < 5000 Ohm/cm anbefales det å studere annex D i NS-EN 545 Korrosjonsgrad 1: Ikke korrosiv (> 5000 Ohm/cm) Korrosjonsgrad 2: Mulig korrosiv (2500-1500 Ohm/cm) Korrosjonsgrad 3: Sterk/meget sterk korrosiv (< 1500 Ohm/cm) Innvendig beskyttelse skal bestå av sementmørtelforing. Sementen skal være av type høyovnslaggsement, lagtykkelse iht. NS-EN 545 punkt 4.5.3. I områder med gode grunnforhold og godt drenerte masser kan rør med følgende utvendig beskyttelse benyttes: Belegg av min. 400 g/m2 sink-aluminiumlegering, «alusink» (15 % aluminium 85 % sink) med et utvendig belegg av blå epoksy, tykkelse 70 um til 100 um. I områder med marin leire og ledningstraseer som legges under sjøvannstand / saltvannssoner skal det vurderes å benytte følgende utvendig beskyttelse: PE-belegg klasse C produsert etter NS-EN 14628, samt en kleber (lim) over et sinkbelegg på 200 g/m2 i rørets fulle lengde. Det skal fra produsent medfølge 1 stk PE-krympemuffe per rørlengde for bruk over muffeskjøt. Det skal legges fiberduk bruksklasse 5 rundt røret. Det stilles krav til bruk av oppspenningsverktøy ved el-muffesveising. Gjeldene regelverk for kobling av plastrør skal følges (NS 416 / NS INSTA 2072 / DS/INF70). Det skal benyttes rotasjonsskrape for å fjerne oksidbelegg før sveising av PE-ledninger. Passende sveisemaskin skal benyttes, Belegg av fiberarmert sementmørtel produsert etter NS-EN 15542 , med tykkelse 5 mm over ett sinkbelegg på 200 g/m2 i rørets fulle lengde. Mellom sink og sementmørtel skal det enten være et lag av epoksy, pålagt vått i vått, eller mørtelen skal være tilsatt en plastemulsjon for å hindre reaksjon mellom sink og sement. Type beskyttelse avgjøres av forhold på det enkelte anlegg og avklares med kommunens VA-ansvarlig. Tetningsringene skal tilfredsstille kravene i NSEN 681-1 og være i en syntetisk gummikvalitet, helst EPDM (Etylen-Propylen-Dienpolymer) eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper. Dersom tetningsringene kan bli utsatt for olje eller oljeholdig ledningsgrunn skal det brukes NBR-gummi (Nitril-Butadien-Rubber), eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode olje-, ozon- og aldringsegenskaper. For øvrige krav til duktile støpejernsrør og deler vises det til VA/Miljø-blad nr. 16.      

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Duktile støpejernsrør forkortes SJK Polyethylenrør forkortes PE Polyvinylkloridrør forkortes PVC

  1. Innenfor gamle Tønsberg bygrense skal det velges SJK, både for hovedledningsnett og fordelingsnett. Dette gjelder både ved nyanlegg og reparasjoner. Ved rehabilitering av rør ved for eksempel strømpe tillates andre materialtyper.
  2. Der det er 2 like materialgrupper som skal knyttes sammen med ny ledning velges samme materialtype som de som er i dag. For eksempel dersom det er PVC i den ene gaten og PVC i den andre gaten og disse skal knyttes sammen med ny ledning velges PVC også for det nye røret. Avvik kan gjøres dersom det er spesielle forhold, se punkt nedenfor.
  3. For hovedledningsnett gjelder følgende: Det skal benyttes enten SJK eller PE. For SJK gjelder punktet dersom innvendig dimensjon er 250mm eller større. For PE-ledning gjelder punktet dersom utvendig dimensjon er 250 eller større. For disse ledningsstørrelsene tillater vi ikke anboringer.
For fordelingsnett gjelder følgende: Det skal benyttes SJK eller PVC. Avvik kan gjøres dersom det er spesielle forhold, se punkt under. Unntak: For små kommunale vannledninger av størrelse Ø63 skal det legges PE-ledning.
  1. Det skal være enhetlig materialtype mellom kummer, det skal ikke blandes ulike typer materialer.
  2. Spesielle forhold:
    1. Agressiv grunn (for eksempel myrområder, anaerobe områder med lite tilgang til luft). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. Dette også fordi sjansen for setninger er større enn normalt og PE er godt egnet for bløte grunnforhold. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    2. Høy sjøvannsstand (der vi legger vannledninger på land, men under kote +1). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. SJK med PE-kappe kan også være et godt alternativ. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    3. Høyt grunnvannsnivå (der grunnvannet blir stående over vannledningen). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. SJK med PE-kappe kan også være et godt alternativ. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    4. Fare for korrosjon (for eksempel nær høyspentledninger eller påviste lekkasjestrømmer fra strømkabler i grunnen, nær elektriske jernbanespor). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg.
    5. Sjøledninger (ved for eksempel kryssing av sjø). Her legges PE-ledninger.
    6. For store utvendige belastninger, spesielt dype grøfter eller grunne ledninger er ikke PVC-ledninger særlig godt egnet. SJK kan være et godt alternativ her.
Vannledninger av duktilt støpejern skal være K-klasse K9 etter NS-EN-545: 2006, eller Trykklasse som angitt under etter NS-EN 545: 2010. Tabellen ivaretar at de rørene vi får har samme godstykkelse som K9, slik at vi får like mye gods å ruste på som tidligere ved bestilling.  
SJK-dim og C-klassekrav: Minimum godstykkelse:
DN 100 – C100 4,7
DN 150 – C100 4,7
DN 200 – C64 4,8
DN 250 – C64 5,2
DN 300 – C50 5,6
DN 350 – C50 6,0
DN 400 – C50 6,4
DN 450 – C40 6,8
DN 500 – C40 7,2
DN 600 – C40 8,0
Det som imidlertid er litt forvirrende er at leverandører kan selge rør i for eksempel Ø150 merket som C64 (som da skal ha 4 mm godstykkelse) men som likevel har 4,7 mm godstykkelse. Siden det ikke er noe klasser imellom C64 og C100 merkes de som C64. Det er derfor viktig å påse at man får riktig rør, og at C64-rør i enkelte dimensjoner kan være akseptable selv om det er satt krav til C100-rør. For SJK-ledninger gjelder følgende mht innvendig og utvendig beskyttelse: Ubeskyttede produkter av duktilt støpejern er utsatt for korrosjon og må beskyttes inn- og utvendig. Metode og omfang av beskyttelsen er avhengig av vannet som transporteres (innvendig beskyttelse) og grunnforhold/ omfyllingsmasser (utvendig beskyttelse). Miljøer som gir utvendig korrosjon kan deles opp i følgende korrosjonsgrader, ut fra verdiene for spesifikk elektrisk jordmotstand, gitt i Ohm/cm: Ved spesifikk motstandsevne < 5000 Ohm/cm anbefales det å studere annex D i NS-EN 545 Korrosjonsgrad 1: Ikke korrosiv (> 5000 Ohm/cm) Korrosjonsgrad 2: Mulig korrosiv (2500-1500 Ohm/cm) Korrosjonsgrad 3: Sterk/meget sterk korrosiv (< 1500 Ohm/cm) Innvendig beskyttelse skal bestå av sementmørtelforing. Sementen skal være av type høyovnslaggsement, lagtykkelse iht. NS-EN 545 punkt 4.5.3. I områder med gode grunnforhold og godt drenerte masser kan rør med følgende utvendig beskyttelse benyttes: Belegg av min. 400 g/m2 sink-aluminiumlegering, «alusink» (15 % aluminium 85 % sink) med et utvendig belegg av blå epoksy, tykkelse 70 um til 100 um. I områder med marin leire og ledningstraseer som legges under sjøvannstand / saltvannssoner skal det vurderes å benytte følgende utvendig beskyttelse: PE-belegg klasse C produsert etter NS-EN 14628, samt en kleber (lim) over et sinkbelegg på 200 g/m2 i rørets fulle lengde. Det skal fra produsent medfølge 1 stk PE-krympemuffe per rørlengde for bruk over muffeskjøt. Det skal legges fiberduk bruksklasse 5 rundt røret. Det stilles krav til bruk av oppspenningsverktøy ved el-muffesveising. Gjeldene regelverk for kobling av plastrør skal følges (NS 416 / NS INSTA 2072 / DS/INF70). Det skal benyttes rotasjonsskrape for å fjerne oksidbelegg før sveising av PE-ledninger. Passende sveisemaskin skal benyttes, Belegg av fiberarmert sementmørtel produsert etter NS-EN 15542 , med tykkelse 5 mm over ett sinkbelegg på 200 g/m2 i rørets fulle lengde. Mellom sink og sementmørtel skal det enten være et lag av epoksy, pålagt vått i vått, eller mørtelen skal være tilsatt en plastemulsjon for å hindre reaksjon mellom sink og sement. Type beskyttelse avgjøres av forhold på det enkelte anlegg og avklares med kommunens VA-ansvarlig. Tetningsringene skal tilfredsstille kravene i NSEN 681-1 og være i en syntetisk gummikvalitet, helst EPDM (Etylen-Propylen-Dienpolymer) eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper. Dersom tetningsringene kan bli utsatt for olje eller oljeholdig ledningsgrunn skal det brukes NBR-gummi (Nitril-Butadien-Rubber), eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode olje-, ozon- og aldringsegenskaper. For øvrige krav til duktile støpejernsrør og deler vises det til VA/Miljø-blad nr. 16. Ved bruk av ikke metallisk materiale skal peiletråd type Copperweld benyttes. Peiletråden må være tilgjengelig for tilkobling av peileutstyr i enden, og må derfor føres inn i kum, opp langs spindelforlenger eller lignende.